Ufortjent resultat i åpningskamp

I første serierunde tok Brighton imot Chelsea på Amex Stadium. Det var store forventninger før kampen til utviklingen hos Potters spillestil og Lampards store innkjøp gjennom sensommeren.

Dersom denne kampen blir representativ for spillet til Brighton i perioden fremover har vi mye å glede oss til. Det levnes få tvil om at Brighton var klart det beste laget den første timen.

Spesielt Tariq Lamptey var det mange som nå fikk øynene opp for, men det tyder på at de ikke fulgte så nøye med på fotball de 8 siste serierundene forrige sesong. For hjemmelaget var det ingen overraskelse om hvordan 19-åringen briljerte. Selv Lampard må ha sovet i timen når det var Alonso som stod ansikt til ansikt med den tidligere Chelsea-spilleren. Sjeldent her man sett en så erfaren spiller blitt spilt trill rundt.

Dessverre er det en ting som gjentar historien, og det er dyktighet foran motstanderens mål, og enkle feil i eget spill. Steven Alzate vil nok huske pasningen sin som resulterte i straffespark og 0-1 i første omgang. Det var også Premier Leagues første møte med hurtigheten til Timo Werner, som var litt foran Ryan på ballen.

Men Brighton fortsatte sitt press, og fikk belønning i starten av 2. omgang. Lamptey finner Trossard som fra avstand får skutt forbi en litt svak Kepa i målet. Men Chelsea svarte umiddelbart med et mål som er vanskelig å gjøre noe med.

Da trodde nok de fleste at kampen var avgjort. Hadde derimot Dunk scoret når han upresset fikk heade fra 4 meter, så tror jeg resultatet kunne endt uavgjort og ikke 1-3 etter et uheldig selvmål.

Men… Denne kampen gir stort håp om at Graham Potter har fått satt enda et tydeligere preg på spillestil, hvor ballen går fortere fremover med ennå mer bevegelse. 3-5-2 blir mye mer tydelig i slike kamper, med offensive Lamptey og March på kantene, en sental midtbane med gjennomslagskraft og kreativitet, og en bakre 3 som er bunnsolid.

Lallana spilte 44 minutter før skade stoppet han, men han er tilbake i helgen mot Newcastle. Han blir viktig som vårt midtpunkt. Han viste en evne til å endre spillet dit det alltid passet best, og finne åpninger fremover.

Igjen så viste kampen at jakten på en angriper må fortsette. Vi står igjen med Maupay, Conolly og til dels Trossard der fremme. Det er altfor sårbart gjennom en lang sesong. Forsvarsspiller etter forsvarsspiller er kjøpt inn, men det virker å være lite fokus fremover.

Vi må håpe på en endring før 5. oktober.

%d bloggere liker dette: