Klare for Europa:

En ellevill sesong er over

ISesongen 2022/2023 er ferdigspilt, men det er vanskelig å avslutte superlativene og gledesrusen denne sesongen har gitt oss. Fra å være lettere optimistiske etter en god forrige sesong, til å overgå  selv de mest positive drømmer i år, til tross for store endringer underveis.
Facebook
Twitter

Sommeren hadde gitt oss noen nye ansikter å forholde seg til, men de fleste var mer ukjente og ubeskrevede i den store sammenheng. Vi hadde mistet spillere som Cucurella (årets Seagulls-spiller), Bissouma, Maupay, Connolly, Duffy, Alzate for å nevne noen, og inn hadde Pervis Estupinan, Julio Enciso, Billy Gilmour (lån), Undav kommet, i tillegg til Ferguson som rykket opp fra U21-laget. Laget som spilte mye god fotball, men som slet med å score mål, så ikke voldsomt oppgradert ut.

Sesongen 2022/2023 starter fantastisk med seier borte mot Manchester United, men man var jo usikker på hvor den motstanderen ville være denne sesongen etter at Ten Hag hadde tatt over roret. Selv om Manchester United fikk en tøff start med 2 tap mot antatt dårligere motstand, så skulle det vise seg at vårt resultat meget bra. Og Brighton viste seg fra gode sider i de neste kampene, og fasit etter 30 dager og 6 kamper, var 4 seire (Manchester United, West Ham, Leeds og Leicester), 1 uavgjort (Newcastle) og kun 1 tap (Fulham). Mot Leeds ledet vi sågar Premier League i 10 minutter før Haaland begynte å dunke inn mål for City, men når vi hadde endelig mulighet til å holde tabelledelsen over natten mot Fulham noen dager senere, så stoppet Mitrovic den drømmen.

Potter-sagaen tar slutt

Så plutselig i begynnelsen av september endrer ting seg fort i Brighton med at vår populære og suksessfulle manager Graham Potter tar med seg hele teamet sitt til Chelsea, og etterlater Brighton “tomhendt” (men rikere). Når Potter har forlatt Amex for siste gang etterlater han seg et lagt på 4. plass hvor det kun er Brighton som skille de andre Big 6-lagene.

Heldigvis, kan vi mildt påstå, så ble det et lengre spilleopphold i Premier League, gjennom landslagspause, togstreik med utsatt kamp mot Palace, samt dronningens død. Slik fikk Tony Bloom og Paul Barber (m.fl.) mulighet til å hente inn en ny manager som skulle være mot Liverpool 1. oktober. Inn blir italienske Roberto De Zerbi, for mange ansett som et usikkert kort, men med spennende aspekter.

Italieneren satte seg umiddelbart i førersetet og sørget for et fantastisk 3-3 resultat borte mot Liverpool i sine engelske debut. Men spørsmålene om det var riktig man som ledet Brighton dukket fort opp igjen når han de neste kampene opplevde tap mot Tottenham og Brentford, uavgjort mot Nottingham, og tap mot City. 

En ny æra er i gang

Men fra 29. oktober ble alle spekulasjoner og spørsmål lagt død. I Potter sin tilbakekomst til Amex så blir vår tidligere manager ydmyket av vår nye med 4-1 tap. Frem til VM i fotball som startet midten av november var det bare Aston Villa som tok poengene fra oss. Til VM-pausen lå Brighton på en solid 6. plass med 27 poeng etter 17 kamper. I mellomtiden hadde Newcastle blandet seg inn i toppen, mens Chelsea med Potter bak spakene hadde begynt å sakke akterut.

Vårt første tap i Premier League i 2023 måtte vi vente helt til runde 24 i midten av februar med, hvor Fulham vant i en laber kamp. Deretter kom på nytt rekke med kamper som ga gode resultater før Tottenham var neste lag som klarte å vinne mot oss i runde 30 (i en kamp hvor Brighton ble frarøvet MINST uavgjort).

I ettertid har De Zerbi fortalt at han i midten av januar hadde rukket å bli kjent med laget og klart å sette seg ambisjonen for sesongen, som skulle bli europacupspill.

April og mai ga oss noen virkelige godbiter med ny klubbrekord i PL med 6-0 over Wolves, 1-0 over United, 3-0 borte mot Arsenal og uavgjort mot City i kampen som skulle sikre oss poenget vi trengte for Europe League-spill.

Det nye Brighton

Det kanskje største lyspunktet denne sesongen er alle spilleren som har stått frem og blomstret for fullt. Selv om man på kort tid hadde mistet spillere som Dan Burn, Cucurella, Bissouma, Trossard og Maupay, så vokste nye spillere inn og skapte enda mer enn de som forsvant.

Estupinan vokste seg virkelig inn i sin posisjon på venstreback, mens Caicedo og Mac Allister tor rollen som midtbanegeneraler. Når i tillegg Mitoma får oss til å glemme Trossard, og Ferguson får oss til å glemme flere sesonger med de forspilte sjanser så blir det gøy å være Seagulls-fan. Vi må heller ikke glemme at March under De Zerbi får en helt ny dimensjon, Pascal Gross (9 mål + 8 assist) bare stepper opp til neste nivå på nytt, Dunk blir evigung pasningsspiller og Jason Steele etter en eviglang benketilværelse i Brighton endelig blir førstekeeper.

Og det sier jo litt når man må ned på 3. kapitell før man kan begynne å snakke om spillere som også virkelig begynner å skinne. Man kan ikke unnlate å snakke om Gilmour, Enciso og Buanonotte som har noen virkelige x-faktorer. Til slutt vil jeg nevnte at jeg virkelig håper at Tony Bloom strekker seg langt etter å signere Colwill (såpass skylder Chelsea oss).

Veien fremover

Men denne dybden i laget trenger Brighton nå virkelig i tiden fremover, og flere enn dette også. Til høsten venter oss langt tøffere kampprogram enn det vi har opplevd til nå. I tillegg til å kunne fortsatt presetere og overleve i Premier League, så skal man gjennom tøffe kamper i Europe League. Derfor trenger vi flere gode spillere på hver plass i laget. Men vi vet etterhvert av erfaring at Brighton med Mr. Bloom i spissen har en god plan, og jeg vil også anta at spill i Europe League for et godt engelsk fotballlag attrakterer flere gode spillere. 

Allerede klar neste sesong er den spennende spissen Joao Pedro fra Watford som fortsatt kun er 21 år. I tillegg er spennende spillere som Adingra, Alzate, Zeqiri tilbake fra forskjellige lån, og Jakup Moder, Tariq Lamptey og Adam Lallana straks tilbake fra langvarig skade. På ryktebørsen florerer at James Milner kommer gratis fra Liverpool, og Mahmoud Dahoud fra Borussia Dortmund.

Så er det ganske sikkert at vi kommer til å miste Mac Allister, Caicedo og Sanchez i løpet av sommeren. Så får vi håpe at resten blir værende. Personlig tror jeg det er Caicedo vi får det tøffest å erstatte den kommende sesongen, selv om Mac Allister virkelig har vært god.

Og bare før man takker for sesongen, så klyper jeg meg i armen en gang til og sier at vi havnet på 6. plass og skal spille i Europa.


De siste nyhetene

Legg inn en kommentar

Legg inn en kommentar